Kort svar: I Trondheim er det huseier – ikke kommunen – som plikter å måke og strø fortauet utenfor eiendommen. Plikten følger av politivedtekten § 4-4, men den gjelder bare i tettbygd strøk i det som var Trondheim kommune fram til 2020, og bare for fortau i umiddelbar tilknytning til eiendommen. For et borettslag eller sameie er det laget som eier grunnen, og dermed styret som må sørge for at plikten faktisk blir utført.
Kort oppsummert
- Huseier skal rydde fortauet for snø etter snøfall, strø når det er glatt og holde fortauet rent – politivedtekten § 4-4.
- Plikten gjelder ikke overalt: bare tettbygd strøk i tidligere Trondheim kommune fram til 2020, altså ikke i tidligere Klæbu.
- Etter takras må fortauet ryddes uansett (§ 4-2), og ved fare for takras skal eier straks sette opp avvisere og rydde taket (§ 3-9).
- Trondheim kommune kan håndheve disse bestemmelsene selv, og politiet kan få arbeidet utført for eiers regning.
Hva sier politivedtekten i Trondheim?
Gjeldende regelverk er Forskrift om politivedtekt, Trondheim kommune, Trøndelag (FOR-2023-01-05-107), som trådte i kraft 5. februar 2023 og erstattet de tidligere vedtektene for Trondheim og Klæbu.
§ 4-4 pålegger eier av hus eller grunn mot offentlig sted tre konkrete plikter:
- sørge for renhold av fortau eller gang- og sykkelveg og rennestein
- rydde fortauet eller gang- og sykkelvegen for snø etter snøfall
- strø fortau eller gang- og sykkelveg når det er glatt
Etter § 1-2 hviler de samme pliktene også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer eiendommen. Det betyr at plikten kan ligge hos en leietaker eller en driftsansvarlig, avhengig av hva avtalen sier – men den forsvinner ikke.
Plikten gjelder ikke i hele kommunen
Dette er det punktet flest bommer på. Ordlyden i § 4-4 avgrenser plikten til «tettbygd strøk i tidligere Trondheim kommune frem til 2020». Klæbu ble slått sammen med Trondheim 1. januar 2020, og eiendommer i det tidligere Klæbu-området omfattes derfor ikke av denne bestemmelsen. Bestemmelsen har overskriften «Eiers plikt i henhold til lokalt etablert sedvane» – plikten bygger på en sedvane som ikke gjaldt i hele den sammenslåtte kommunen.
Hvor langt ut går plikten?
Den gjeldende vedtekten sier uttrykkelig: «Bestemmelsen gjelder kun fortau eller gang- og sykkelveg i umiddelbar tilknytning til eiendommen.»
Her er det verdt å merke seg en endring. Den tidligere vedtekten fra 1999 påla huseier renhold «ut til midten av kjørebanen». Den formuleringen er ikke videreført i vedtekten fra 2023. Eldre veiledninger og informasjonssider kan fortsatt gjengi den gamle ordlyden, så sjekk alltid mot den gjeldende forskriften.
Takras og istapper er et eget ansvar
To bestemmelser gjelder uavhengig av hvor i kommunen eiendommen ligger:
- § 3-9 Fare for takras: Når det er fare for at snø eller is kan falle ned fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare, og snarest sørge for at taket blir ryddet. Avvisere er et strakstiltak, ikke en løsning – taket skal ryddes.
- § 4-2 Rydding av snø etter takras: Eier plikter etter takras å rydde fortauet eller gang- og sykkelvegen utenfor eiendommen for snø og is.
For bygg med gjentakende istappproblemer er avvisere og manuell takrydding en kostnad som kommer igjen hver vinter. Varmebrett i takrenner og nedløp er et permanent tiltak som fjerner årsaken i stedet for symptomet.
Hva skjer hvis fortauet ikke blir måkt?
Vedtekten har tre reaksjonsspor:
- Utførelse for eiers regning (§ 9-1): Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til, kan politiet la det utføres på vedkommendes bekostning.
- Straff (§ 9-2): Overtredelse straffes etter politiloven § 30 nr. 4, som har en strafferamme på bøter eller fengsel i inntil tre måneder.
- Kommunal håndheving (§ 9-3): Trondheim kommune kan selv håndheve blant annet § 3-9, § 4-2 og § 4-4. Man trenger altså ikke vente på politiet.
Politivedtekten regulerer plikten overfor det offentlige. Om en huseier i tillegg blir erstatningsansvarlig overfor en person som faller og skader seg, avgjøres etter de alminnelige erstatningsreglene og beror på en konkret vurdering i den enkelte saken. At plikten er brutt, er ett moment i den vurderingen – ikke en automatikk. For styret er poenget likevel praktisk: dokumenterte rutiner og loggførte brøyte- og strørunder er det som skiller «vi trodde det var gjort» fra «her er logget tidspunkt».
Private veier og felles gårdsplass: en annen hjemmel
Mange borettslag og sameier har interne veier og parkeringsarealer som ikke er offentlig sted. Der gjelder ikke politivedtekten, men veglova § 54:
Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand.
Veglova § 54 første ledd
Kostnaden fordeles altså etter bruk, og plikten kan oppfylles med materialer, arbeid eller penger. Blir partene ikke enige om fordelingen, kan hver av dem kreve at spørsmålet avgjøres av jordskifteretten.
Sjekkliste for styret før vinteren
Plikten overfor det offentlige er én ting. Internt i laget følger vedlikeholdet av borettslagsloven, og grensen mellom lagets og andelseiers ansvar er gjennomgått i vedlikeholdsansvar i borettslag.
- Tegn opp arealet. Marker hvilke fortau, gangveier, interne veier og inngangspartier som er deres ansvar. Uklare grenser er den vanligste årsaken til at et areal står umåkt.
- Avklar utløsende kriterier. Ved hvor mye snø rykker leverandøren ut, og hvor raskt? Skriv det inn i avtalen framfor å anta.
- Skill brøyting fra strøing. Glatte fortau oppstår oftest i mildvær uten nysnø – altså når ingen brøytebil er ute.
- Planlegg snødeponi. Snø fra egen eiendom skal ikke flyttes ut på offentlig sted. Finn plassen før første snøfall.
- Vurder taket. Kartlegg hvilke takflater som gir istapper mot fortau, og bestem tiltak før snøen kommer.
- Krev logg. Be om at leverandøren dokumenterer hver runde med tidspunkt.
Ofte stilte spørsmål
Må borettslaget måke fortauet, eller gjør kommunen det?
Ligger eiendommen i tettbygd strøk i tidligere Trondheim kommune fram til 2020, er det eier – altså borettslaget – som skal rydde fortauet for snø etter snøfall og strø når det er glatt. Unntaket er der pliktene ved vedtak er overtatt av det offentlige, jf. § 4-5.
Hvor raskt må fortauet måkes?
Politivedtekten setter ingen tidsfrist for § 4-4. Den sier «etter snøfall» og «når det er glatt». For takras er ordlyden strengere: avvisere skal settes opp straks, og taket ryddes snarest (§ 3-9). I praksis bør styret selv avtale responstid med leverandøren, siden forskriften ikke gjør det for dere.
Gjelder plikten også snø som kommunen har brøytet inn på fortauet?
Den tidligere vedtekten fra 1999 hadde et uttrykkelig unntak for snø som kommunen hadde brøytet inn på fortau eller gang- og sykkelveg. Det unntaket er ikke videreført i ordlyden i vedtekten fra 2023. Er dette et gjentakende problem for dere, bør spørsmålet tas opp konkret med kommunen.
Kan styret overlate ansvaret til en leverandør?
Dere kan sette ut arbeidet, og etter § 1-2 kan plikten også hvile på den som bruker eller bestyrer eiendommen. Men å kjøpe en tjeneste fjerner ikke styrets oppgave med å påse at arbeidet faktisk blir gjort. Derfor er avtalt responstid og loggføring viktigere enn timeprisen. Hva en slik avtale koster, har vi sett på i hva koster vaktmestertjenester for et borettslag i Trondheim?
Hva med interne veier og parkeringsplasser?
De er normalt ikke offentlig sted, og politivedtekten gjelder ikke. Er veien felles tilkomst for flere eiendommer, følger vedlikeholdsplikten av veglova § 54, med fordeling etter bruk.
Trenger dere en brøyteavtale som holder gjennom hele vinteren?
Din Vaktmester har brøyting, strøing, snørydding fra tak og bortkjøring av snø for borettslag, sameier og næringseiendom i Trondheim og omegn. Vi er en del av PHM Group, som gir lokal drift med konsernets ressurser i ryggen.
Artikkelen er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Regelverket er kontrollert mot Lovdata 23. august 2026: politivedtekt for Trondheim kommune (FOR-2023-01-05-107), politiloven § 30 og veglova § 54. Kommuner har egne politivedtekter, og reglene kan endres – kontroller alltid mot gjeldende forskrift for din kommune.
